Utdanning

Sponsing av elever på videregående skole

Videregående skole i Kenya kalles secondary school, og for å være elev der må man betale skolepenger. Dette er så kostbart at mange fattige familier ikke har råd til å gi ungdommene sine denne muligheten. I Gombolo og omegn var det for bare noen få år siden kun et fåtall personer som hadde gått på videregående. Samtidig var det imidlertid tydelig at de få som hadde fått gå på mer enn barneskole klarte seg adskillig bedre enn dem som ikke hadde fått det, og vi ønsket derfor å hjelpe flere med å utvide skolegangen sin med de fire årene secondary school tar. Siden 2009 har vi sammen med mange trofaste givere i Norge støttet til sammen flere hundre lokale elever med dette. Vi støtter nå rundt 100 ungdommer med 150-200 kr/måned. Dette dekker en betydelig del av skolepengene, slik at resten blir overkommelig for familiene selv å betale. I Kenya er det også slik at om man gjør det bra på videregående, vil myndighetene betale skolepengene for høyere utdanning. Det har vært veldig gøy å se at ganske mange av dem vi har sponset faktisk har gjort det så bra på nasjonale eksamener at de har kommet gjennom nåløyet med å få dekket høyere utdanning av staten. Mange har fått ta opp studielån og kommet seg videre på den måten. Via sosiale medier får vi nå stadig vekk meldinger fra unge voksne som vi har hjulpet gjennom videregående skolegang. De forteller om svært vanskelige utgangspunkt og familiesituasjoner som gjorde at foreldrene (eller de foresatte) ikke kunne betale skolegangen deres. Mange av dem forteller nå at de har tatt utdanning, er i arbeid og kan forsørge seg og sine. Rundt omkring i Kenya er det nå unge voksne lærere, ingeniører, datakyndige, regnskapsførere, politifolk, fengselsbetjenter, folk som driver business med mer – på et avgjørende punkt i livet har de fått støtte fra Aid in Action sine givere i Norge. Det er utrolig givende! Tusen takk til alle dere som er med å gjøre dette mulig!

Edustep Kyua Academy

Barneskole i Kenya kalles primary school og består av ni trinn (nytt skolesystem fra 2025). På papiret er offentlig barneskole gratis for alle i landet. I realiteten er det imidlertid ikke helt slik. Barna som går på offentlige skoler må betale skoleuniformer, bøker, avgifter for diverse aktiviteter og ikke minst såkalt tuition, som er en avgift foreldrene betaler direkte til lærerne for at barna skal få ekstraundervisning. Vi har gjentatte ganger sett hvordan barn sendes hjem fra offentlige skoler, med beskjed om å ikke komme tilbake før de har med seg penger. Slik offentlig skole er organisert i Kenya er heller ikke kvaliteten på undervisning og oppfølging særlig høy i utgangspunktet. En av flere årsaker til dette er hyppige streiker blant lærerne som kan vare opptil flere måneder i strekk, at en fokuserer mye på at barna skal lære ting utenat og lite på forståelse, selvstendig tenkning og kreativitet, og at mange fag undervises på engelsk uten at barna egentlig behersker dette språket godt nok. Med denne bakgrunnen velger de fleste familier i Kenya som har råd til det å sende barna sine på privatskoler. Disse finnes i mange prisklasser, fra lokale initiativer til store eliteskoler. At skolesystemet er bygget opp slik det er, reflekterer både at Kenya var en britisk koloni og at avstanden mellom de fattige og rike i landet er ekstrem. Mellom rik og fattig har det imidlertid de siste årene også kommet til en stadig voksende middelklasse. Dette henger sammen med at Kenya er relativt stabilt politisk og et av landene i Afrika med raskest voksende økonomi. Landet har imidlertid fortsatt mange barn som er fra så dårlige kår at de faller helt utenfor systemet, også offentlig skole. Disse lider ofte også på mange andre måter. Spesielt er foreldreløse barn svært utsatt. Vi ønsket å lage en barneskole som var virkelig god på både fag og omsorg, en skole hvor barna lærte å være kreative, ble stimulert til forståelse og hvor hvert enkelt barns unike talenter ble gitt rom og fikk blomstre. Videre tenkte vi at en lokal kvalitetsskole både ville løfte lokalsamfunnet og samtidig skape et miljø hvor forsømte barn kunne få sjansen til et nytt liv. Slik ble idéen om Edustep Kyua Academy født; en skole som gir mulighet for en grunnutdanning som er betydelig bedre enn den de ellers ville fått, en skole som er så attraktiv at velstående foreldre vil betale for at barna deres skal kunne gå der, og en skole som kan være et hjem for barn som ellers kunne endt opp på gaten med en tidlig død som følge. Vi ønsket også å være en støtte for de lokale offentlige skolene ved å bistå med fasiliteter og kompetanse. Edustep-konseptet blir bærekraftig ved at familiene betaler skolepenger slik at det genereres overskudd til også å inkludere et antall elever som ikke selv har råd til å betale. Forretningsmannen Reynir Indahl og hans kone Ingrid Stokke Indahl har vært med på planleggingen av skolen og har stått for mesteparten av finansieringen knyttet til tomter og bygningsmasse. Entreprenørselskapet Betonmast har sponset skolen med vanntanker, skolebusser og et gjestehus. Ljan barnehage i Oslo har samlet inn penger og betalt for bygget hvor førskolen på Edustep holder til.

Edustep har et godt tilbud akademisk, men også innenfor kultur og sport, elever fra skolen har vært topp tre flere år på rad i en nasjonal danse- og musikkkonkurranse hvor mange tusen skoler er med. Vi har et inkluderende miljø hvor elevene stortrives og er sultne på å lære. Vi får tilbakemeldinger fra lokale foreldre om at barna deres nå får en utdanning de ellers aldri ville fått. Barna har blitt mer utadvendte og kommuniserer uanstrengt på flere språk. Flere foreldre opplever at barna kommer hjem og lærer dem ting de selv aldri har fått lære. Skolen har fått aksept i lokalsamfunnet, og nå har til og med lokale ledere begynt å sende barna sine på Edustep. Videre har vi – takket være styreleder på skolen, Samuel Makasi – meget god kontakt med lokale myndigheter. Skolen har også blitt et landemerke som folk legger merke til når de kjører forbi. 

De siste årene har Edustep blitt til to skoler (Edustep Kyua og Edustep Katangi) og til sammen har disse to skolene omtrent 400 elever. Skoledriften går økonomisk rundt av seg selv pga. skolepengeinntekter, mens Aid in Action bidrar med ny-invisteringer når det trengs.

Siden 2017 har vi inkludert barn som ellers ville endt opp uten omsorg og utdannelse. Disse betaler ingen ting for skolegangen eller for kost og losji. Det er nå rundt 40 svært utsatte barn og unge med sponset plass. Disse får også uniformer og utrstyr de trenger på skolen. Vi hjelper også familiene de kommer fra. Det kan være gamle besteforeldre uten inntekter, syke foreldre eller andre pårørende som ikke har klart å ta vare på barna. Vi har sett igjen og igjen at disse barna får et nytt og godt liv på Edustep!